Eksfoliering: hvor ofte, og hvilken type passer din hud?
- Lena Andersen
- for 5 timer siden
- 5 min lesing
Det er få ting jeg får så mange spørsmål om som eksfoliering. Og det er få ting kundene mine gjør så mye feil.
Etter en sommer med sol, saltvann og løsere rutiner er det vanligste jeg ser en hud som føles ujevn, ser matt ut og ikke tar opp produktene like godt som før. Reaksjonen er ofte å skrubbe hardere. Det er nesten alltid feil vei.
Her går jeg gjennom hva eksfoliering faktisk gjør, hvilken type som passer hvilken hud, hvor ofte du bør gjøre det – og hvordan du kjenner igjen at du har gjort for mye.
Hva eksfoliering egentlig gjør
Huden fornyer seg selv hele tiden. Nye celler dannes nederst i overhuden og vandrer oppover til de løsner fra overflaten. Hos unge voksne tar denne syklusen omtrent fire uker. Med årene går den saktere, og døde hudceller blir liggende lenger.
Det er dette laget som gjør huden matt, som gjør at sminken legger seg ujevnt, og som kan hindre serumet ditt i å komme dit det skal.
Eksfoliering løsner disse cellene. Poenget er ikke å fjerne hudbarrieren – det er å hjelpe en naturlig prosess som har blitt treg. Forskjellen mellom de to er hele forskjellen mellom en hud som stråler og en hud som blir rød, stram og sensitivisert.
De fem typene – og hvem de passer for
1. AHA – for solskadet og moden hud
AHA-syrer er vannløselige og jobber på hudens overflate. De vanligste er glykolsyre og melkesyre.
Glykolsyre har det minste molekylet og trenger dypest ned. Det gjør den effektiv, men også den som lettest irriterer. Melkesyre er skånsommere og har en fuktighetsbevarende effekt i tillegg, som gjør den til et godt valg for tørr eller dehydrert hud.
Passer for: solskadet hud, ujevn hudtone, moden hud, matt overflate. Vær forsiktig ved: reaktiv hud, aktiv rosacea, sensitivisert hud.
Hos oss finner du blant annet
og
i denne kategorien.
2. BHA – for urenheter og tette porer
BHA – i praksis salisylsyre – er fettløselig. Den kommer ned i porene og løser opp talg, i stedet for bare å jobbe på overflaten. Den har også en betennelsesdempende effekt.
Derfor er BHA førstevalget ved urenheter, tette porer og hud som blir fet utover dagen. Vær forsiktig hvis du har svært tørr hud, som kan bli ytterligere uttørket.
Se
for en variant som er mild nok til å brukes i rensetrinnet.
3. PHA – for reaktiv og sensitivisert hud
Polyhydroksysyrer er den minst kjente kategorien, og etter min erfaring den mest undervurderte.
PHA – som glukonolakton og laktobionsyre – har vesentlig større molekyler enn AHA. De trenger derfor langsommere inn i huden, og gir betydelig mindre stikking og rødhet. I tillegg binder de fuktighet, slik at huden ikke tørker ut av behandlingen.
For hud som reagerer på glykolsyre, er dette ofte løsningen. Ikke fordi det er svakere, men fordi det jobber saktere.
Prøv
4. Enzymatisk – for deg som ikke tåler syrer
Enzymer, ofte fra papaya eller ananas, bryter ned bindingene mellom døde hudceller uten syre og uten friksjon. Det er den mildeste formen for kjemisk eksfoliering som finnes.
Mange av kundene mine som var overbevist om at de ikke tålte eksfoliering, tåler dette helt fint.
5. Mekanisk – for grov hudstruktur
Her fjernes cellene fysisk, med fine partikler. Kvaliteten på partiklene betyr alt: jevne, avrundede korn gir kontrollert eksfoliering, mens grove og kantete partikler kan lage mikroskader.
Fordelen er at du kjenner umiddelbart hvor mye du gjør. Ulempen er at det er lett å ta i for hardt. Vær forsiktig ved aktiv akne, rosacea og sensitivisert hud.
er den vi anbefaler flest, fordi partiklene er jevne og skånsomme mot huden.
Hvor ofte bør du eksfoliere?
Dette er spørsmålet jeg får oftest. Svaret avhenger av hudtypen din:
Hud med svekket hudbarriere: ingenting før huden er rolig igjen
Reaktiv eller sensitivisert hud: 1 gang i uken eller sjeldnere, PHA eller enzymatisk
Tørr eller dehydrert hud: 1–2 ganger i uken, melkesyre eller PHA
Normal hud: 2 ganger i uken, AHA eller mild mekanisk
Moden hud: 2 ganger i uken, AHA
Fet eller uren hud: 2–3 ganger i uken, BHA
Dette er utgangspunkter, ikke fasit. Huden endrer seg gjennom året, gjennom hormonelle svingninger og med livsfase. Det som fungerte i mai er ikke nødvendigvis riktig i november.
Start alltid lavere enn du tror du trenger. Én gang i uken i to–tre uker, så øker du hvis huden holder seg rolig. Å trappe opp er enkelt. Å reparere en svekket hudbarriere tar uker.
Er du usikker på styrke, finnes flere produkter i samme serie i ulike nivåer – for eksempel
for den forsiktige starten, og
når huden er vant til det.
Slik vet du at du har overdrevet
Det lumske med overeksfoliering er at det føles bra i starten. Huden blir glattere og lysere, og fristelsen til å gjøre mer vokser. Så snur det. Tegn å se etter:
Huden strammer eller svir etter rens
Produkter du har brukt lenge begynner plutselig å svi
Vedvarende rødhet, særlig rundt nesen og på kinnene
Huden er stram og blank samtidig
Flere urenheter enn før – ikke færre
En blank, nesten for glatt overflate som kjennes tynn
Det siste overrasker mange. Når hudbarrieren svekkes, mister huden fuktighet raskere, og den kan svare med å produsere mer talg. Resultatet er en hud som er tørr og fet på én gang, og som får flere utbrudd i stedet for færre.
Kjenner du deg igjen? Stopp all eksfoliering i minst to uker. Gå ned til mild rens, en fuktighetskrem som støtter hudbarrieren, og solkrem. Ikke noe mer. Huden trenger ro for å bygge seg opp igjen, og den prosessen kan ikke fremskyndes.
Eksfoliering sammen med retinol og C-vitamin
Det er her de fleste rutinene ryker. Hver ingrediens er godt dokumentert alene, men alt samtidig blir for mye.
Retinol og syrer bør ikke brukes samme kveld. Begge øker celleomsetningen, og kombinasjonen gir klart større risiko for irritasjon enn hver for seg. Legg dem på ulike kvelder. Er du ny med retinol, har jeg skrevet en egen guide: Hvordan starte med retinol
C-vitamin og AHA i samme rutine kan irritere, særlig ved rene askorbinsyre-formuleringer med lav pH. Enkleste løsning: C-vitamin om morgenen, eksfoliering om kvelden.
Solkrem er ikke valgfritt når du eksfolierer. AHA-syrer øker hudens følsomhet for UV-stråling. Dette er så veldokumentert at amerikanske helsemyndigheter krever advarsel om solbeskyttelse på AHA-produkter. Eksfolierer du uten å bruke solkrem daglig, jobber du aktivt mot deg selv – særlig hvis målet er å redusere pigmentflekker. Se utvalget vårt av Solkrem / SPF
Etter sommeren: en plan for august og september
For de fleste ser overgangen slik ut:
Uke 1–2: Ro. Mild rens, fuktighetskrem, solkrem. La huden komme tilbake til utgangspunktet etter sol og saltvann.
Uke 3: Introduser eksfoliering – én gang, og med den mildeste typen som passer hudtypen din.
Uke 4 og videre: Øk til to ganger i uken hvis huden holder seg rolig. Gjør den ikke det, blir du stående på én.
Rekkefølgen er viktig. Eksfolierer du solskadet hud med svekket hudbarriere før den har fått hvile, forsterker du problemet i stedet for å løse det. Mer om hva som skjer med huden nå: Huden etter sommerferien
Når du bør søke konsultasjon
Eksfoliering hjemme løser mye, men ikke alt. Har du pigmentflekker som ikke gir seg, arr etter akne, eller en hud som reagerer uansett hva du prøver, er det verdt å få en faglig vurdering før du kjøper flere produkter. Da handler det ofte om å ta bort, ikke legge til.
Du er alltid velkommen til å ta kontakt for en hudkonsultasjon.
Lena Carin Andersen er kosmetisk sykepleier og driver Hudagenten Medispa.
Kommentarer